HVEM ER VI?

Elisabeth, Stein Roar og hundene holder til noen kilometer fra Lundamo sentrum. Her bor vi landlig til, med skogen som nærmeste nabo. Det er bare å spenne på seg ski eller fjellsko på trappen, og traske ut i endeløst terreng – enten på jakt, trening eller bare for å lufte hundene. Her ligger alt til rette for å dyrke våre interesser innen jakt, hund og friluftsliv.

Stein Roar jobber til daglig som forskalingssnekker. Han vokste opp med hund hjemme på gården, men kjøpte etter hvert sin egen hund, en schillerstøver ved navn Heiko for å bruke på småviltjakt. Stein Roar har sin hovedinteresse i praktisk jakt. På høsten går det hovedsakelig i storviltjakt med elghunden vår, Ræser. Stein Roar har gått kurs i lydighet, blodspor og løshundjakt med elghund, og er for øvrig den med høyest kompetanse innen jakt her i huset.

Elisabeth er utdannet dyrepleier ved Norges Veterinærhøgskole i 2000. Deretter gikk hun videre med sykepleierutdanning, som hun ble ferdig med i 2004, og gikk videreutdanning i kreftsykepleie i 2010, som hun nå arbeider som ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Elisabeth tok jegerprøven i 1999, og jakter gjerne småvilt på fritiden. Å sitte på post under storviltjakt oppleves enn så lenge som litt for kjedelig, så dette er en jaktform Stein Roar enda har enerett på. Elisabeth har skrevet hovedoppgave om bruk av «dyreassistert terapi» i kreftomsorgen, sitter i Norsk Retrieverklubbs tollingjaktkomite, og har gått et utall hundekurs i jakt, lydighet, blodspor, bruks mm. Hun har fullført NKKs oppdretterskole.

Elisabeth sin interesse for dyr har alltid vært der, men det var ikke før i 1994 at hun fikk sin første hund – en pomeranian. Med han begynte kjennskapen til diverse hundeaktiviteter å utvikle seg.

Med ferdiggått utdannelse og nytt bosted, var det på tide å skaffe seg en hund til. Ønsket var en vennlig og allsidig hund, som også kunne være turkompis. Tilfeldighetene gjorde at tolleren fanget vår interesse, og en herlig liten krabat ved navn Emil, fra et kull på fire valper ved Søkkjelias Kennel, kom i hus. Fra den dagen ble tolleren fast inventar hos oss. Med Emil ble omtrent alt grunnlag for kompetanse om hund lagt. Emil fikk prøve seg på agility, lydighet, bruks, redningshundtrening, terapihundutdannelse, utstilling, blodspor, praktisk jakt og jaktprøver. En allsidig gutt, som tok alle utfordringer på strak arm, som var utrolig lett å trene, og som oppnådde championat innenfor mange konkurranseformer.

Emil ble også pappa til tre flotte kull i henholdsvis Tyskland, Sverige og Danmark. Fra hans kull nummer to på Arbetsviljans Kennel valgte vi å beholde en valp. Valget falt på en tispe, etter som kullet besto av èn hannhund og syv tisper, og vi visste at en av de andre valpekjøperne gjerne ville ha hannhunden. Etter som Elisabeth har utviklet en større interesse for jakt gjennom de siste årene, var det naturlig at vårt nye familiemedlem, Lynx, hovedsakelig skulle trenes opp mot jakt og jaktprøver. En annen grunn til at vi valgte å begrense oss til jakt og viltspor med henne, var for å kunne gi alle hundene våre den tid de fortjener til trening og sosiale sysler. Ettersom Lynx utviklet seg slik vi hadde håpet både helsemessig og arbeidsmessig, tok vi beslutningen om å ha et kull på henne i 2012. Kullet synes vi ble såpass bra, at vi valgte å ha to kull til med henne som mamma. Og slik startet vår avlslinje.

Elisabeth, Stein Roar and our dogs live in the countryside just outside a small town called Lundamo, 40 kilometres south of Trondheim city. We have the woods just outside our windows – which we know to appreciate. We use it everyday as our playground for hunting, practice or just taking the dogs for a run.

Stein Roar is a building constructor. His first dog was a Schillerhound, which he used for hunting fox and hare. He now has a mix-breed (Coonhound/ Hamiltonhound), which has been his companion through ten years, hunting fox, hare and lynx. In the autumn, Stein Roar hunts for elk with our Norwegian Elkhound. Stein Roar is the one holding the greatest knowledge of practical hunting in our household. 

Elisabeth is educated animal nurse, but is now working as a nurse with humans. She got her huntingexam in 1999, and hunts various birds, fox, hare and occasionally also roedeer. She has written a major on «Animal Assisted Therapy In Human Cancercare» in 2011, is in the track- and huntingcommittee in the Norwegian Retriever Club, the obedience-committee in the local workingclub, and has taken numerous courses in hunting, obedience, utility, gametracking etc. She has passed the breeding programme of The Norwegian Kennel Club. Her first dog, which awoke her interest in dogs, was actually a Pomeranian, with whom she did agility.

Chance made the second dog a Toller. We wanted a friendly and workable dog, and we certainly got that in Emil. He is a lovely dog, coming from a litter of four puppies, two boys and two girls, at the pretty anonymous «Søkkjelias Kennel». Emil is trained and has compeeted in almost every dogsport, and has done extremely well. He is a very trainable dog, with lots of drive and joy in his work. You can read more about him and his achievements in his personal page.

Emil sired three litters – in Germany, Sweden and Denmark. We decided to keep a puppy, Lynx, from his second litter, at «Arbetsviljans Kennel». The main mission with her was to focus on hunting and tracking. The reason for narrowing down her range, was to make sure all our dogs got the time and training they deserve. Lynx, as well as her siblings, has developed just as we hoped both in health and workingskills. We therefore made the decision of having two more litters with Lynx as mum. And this was the beginning of our breeding programme.